 IFRS Nyhetsbrev
Internasjonale oppdateringer
IFRS Nyhetsbrev nr. 3 2009
Mai 2009 (11. mars 2009 - 5. mai 2009)
Som i tidligere IFRS nyhetsbrev gir vi i det følgende en kort presentasjon av viktige nyheter siden forrige nyhetsbrev, med linker til mer detaljerte temabaserte nyhetsbrev hvor det er relevant. Strukturen i dette nyhetsbrevet er imidlertid endret noe fra fokus på nye temabaserte nyhetsbrev, til å være strukturert rundt beslutningsprosessen frem mot endelig godkjent standard eller tolkningsuttalelse.
Innhold Foreslåtte endringer i norsk lovgivning
• Plikt til bruk av IFRS for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap
Tolkningsuttalelser og standarder godkjent av EU siden forrige nyhetsbrev
• IFRIC 12 – Service Concession Arrangements
Status EU-godkjente tolkningsuttalelser og standarder
Tolkningsuttalelser og standarder endelig vedtatt av IASB
• Forbedringer i IFRS 2009
• Klargjøring angående vurdering av innebygde derivater
Nye høringsutkast fra IASB
• Forslag til ny modell for fraregning av finansielle instrumenter
• Forslag til ny standard om inntektsskatt
Nye diskusjonsnotat fra IASB
• Leieavtaler
Andre IFRS-nyheter
• G-20 Implikasjoner for IFRS
• Tidsplan endringer i IAS 39
• Deloitte undersøkelse: Positiv holdning til IFRS i USA
Nye Deloitte publikasjoner
• Ny publikasjon: Interim financial reporting – A guide to IAS 34
• Ny publikasjon: IFRSs in your pocket 2009
Foreslåtte endringer i norsk lovgivning
Plikt til bruk av IFRS for børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap
Regjeringen foreslår i Ot. Prp. Nr 72 (2009-09) en endring i regnskapsloven som vil innebære at børsnoterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap, skal ha plikt til å utarbeide årsregnskap etter IFRS. Noterte foretak som ikke utarbeider konsernregnskap, kan i dag utarbeide årsregnskap etter norsk god regnskapsskikk eller IFRS. Det foreslås at kravet skal gjelde for regnskapsår som begynner 1. januar 2011 eller senere.
Tolkningsuttalelser og standarder godkjent av EU siden forrige nyhetsbrev IFRIC 12 – Service Concession Arrangements
Siden IFRS Nyhetsbrev mars 2009, har EU godkjent IFRIC 12 som gir nærmere veiledning til regnskapsføring hvor private aktører er involvert i levering av offentlig infrastruktur som veier og skoler. Den EU-godkjente versjonen har ikrafttredelse for årsregnskap som begynner etter 29. mars 2009. Tidligere anvendelse er tillatt. For mer informasjon om IFRIC 12, se vårt temabaserte nyhetsbrev her
Status EU-godkjente tolkningsuttalelser og standarder Nedenfor er det linket til en tabell som gir oversikt over nye standarder og tolkningsuttalelser som trer i kraft i 2009 eller senere. Vi gjør oppmerksom på at nye og endrede standarder og tolkningsuttalelser må godkjennes av EU før de kan tas i bruk. I enkelte tilfeller kan EU ha innvendinger til publikasjoner fra IASB, noe som kan utsette eller i ytterste konsekvens forhindre at standarden eller tolkningsuttalelsen kan anvendes i EU. For enkelte standarder og tolkningsuttalelser har derfor EU et senere ikrafttredelsestidspunkt enn IASB. I de tilfellene er det eksplisitt opplyst om dette i kolonnen til høyre. Tabellen gir status for EU-godkjennelse per 5. mai 2009. Tabell med oversikt over endringer i IFRS
Tolkningsuttalelser og standarder endelig godkjent av IASB Forbedringer i IFRS 2009
Den 16. april 2009 ble det gjort endringer i en rekke standarder som en konsekvens av forbedringsprosjektet for 2009. Totalt er det vedtatt endringer i 12 standarder og tolkningsuttalelser. Det tekniske innholdet er ikke vesentlig endret i forhold til tidligere høringsrunder, jf IFRS Nyhetsbrev august 2008 To av endringene foreslått i høringsutkastet (endring i IAS 39 om bruk av virkelig verdi opsjon og vilkår for utskillelse av innebygde valutaderivater) har blitt utsatt i påvente av videre analyse. Det er imidlertid lagt til seks endringer – fire som opprinnelig inngikk som en del av forbedringsprosjektet 2007/08, og to (endring i IFRIC 9 og IFRIC 16) som var ute på separat høring i januar 2009, jf IFRS Nyhetsbrev mars 2009 De fleste endringene forventes ikke å ha vesentlige konsekvenser i praksis.
Ikrafttredelsestidspunkt varierer. For detaljert informasjon om ikrafttredelse, se vårt temabaserte nyhetsbrev her Tidspunkt for EU-godkjennelse er fremdeles uavklart.
Klargjøring angående vurdering av innebygde derivater
Den 12. mars 2009 ble IFRIC 9 Revurdering av innebygde derivater og IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling endret for å klargjøre regnskapsføringen av innebyde derivater. Endringen kan være relevant for foretak som benyttet seg av adgangen til å omklassifisere finansielle instrumenter, som tillatt ved endring av IAS 39 i oktober 2008. Endringen klargjør at alle finansielle instrument omklassifisert fra kategorien til virkelig verdi over resultatet, vil måtte vurderes på nytt for innebygde derivater på tidspunkt for omklassifisering. Endringen gjelder retrospektivt for årsregnskap som slutter på eller etter 30. juni 2009. Tidspunkt for EU-godkjennelse er fremdeles uavklart. For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev her
Nye høringsutkast fra IASB Forslag til ny modell for fraregning av finansielle instrumenter
Den 31. mars 2009 publiserte IASB et høringsutkast (ED/2009/3 Derecognition) hvor det foreslås en ny modell for fraregning av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. Samtidig foreslås en vesentlig utvidelse av informasjonskravene i IFRS 7 Finansielle Instrumenter – opplysninger på området. Høringsfristen er satt til 31. juli 2009. Endelig standard forventes i løpet av første halvdel av 2010.
Forslag til modell for finansielle eiendeler
Den foreslåtte modellen er på en rekke punkter lik eksisterende modell:
- Samme kriterier for når en andel av en finansiell eiendel kvalifiserer for å bli vurdert for fraregning, men med ytterligere veiledning til kjente praktiske problemstillinger,
- Det gjøres en test av om mottaker har kontroll med eiendelen (i motsetning til dagens modell gis denne testen forrang), og
- IASB forventer at resultatet i mange tilfeller vil være uendret i forhold til eksisterende modell (REPO transaksjoner som involverer lett omsettelige eiendeler er ett eksempel på vesentlig unntak fra dette)
Til forskjell fra eksisterende bestemmelser, kombineres ikke flere ulike elementer i vurderingen. Det fokuseres heller på et enkelt element; eksistensen av kontroll. Forslaget innbefatter derfor ikke:
- Vurdering av om omfang av risiko og avkastning ved eierskap er beholdt eller overført (risk and rewards retained)
- Særlige krav knyttet til tilfeller hvor en fortsetter å motta kontantstrømmer, men påtar seg en kontraktsmessig plikt til å betale kontantstrømmene videre (pass-through)
- Krav om at den overførende part (transferor) fortsatt skal innregne den overførte eiendelen i det omfang foretaket har et vedvarende engasjement (continuing involvement)
Alternativ modell for finansielle eiendeler
Et mindretall av medlemmene i IASB støtter en alternativ modell. Under denne modellen blir eiendelen fraregnet dersom rettighetene til kontantstrømmene er forskjellig før og etter overførselen. I så fall vil hele eiendelen bli fraregnet, og nye eiendeler og forpliktelser blir innregnet til virkelig verdi. Også denne modellen fokuserer på om kontroll er overført eller ikke, men inntar et annet perspektiv på hva som er vurderingsenhet for fraregning. Finansielle forpliktelser
Den foreslåtte modellen for fraregning av finansielle forpliktelser er i hovedsak lik eksisterende modell i IAS 39. Fra høringsutkastet fremgår det at finansielle forpliktelser skal fraregnes når de ikke kvalifiserer som forpliktelse. På denne måten gjøres modellen mer konsistent med det konseptuelle rammeverket til IASB. IASB har enda ikke tatt stilling til ikrafttredelsestidspunkt, men har gitt visse indikasjoner om hvilke overgangsregler de ser for seg. For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev her Forslag til ny standard om inntektsskatt
Den 31. mars 2009 publiserte IASB et høringsutkast (ED/2009/2 Income Tax) til ny standard for inntektsskatt. Forslaget er tenkt å erstatte eksisterende IAS 12 og tilhørende tolkningsuttalelser. Det foreslås å eliminere en rekke unntak angående innregning av utsatt skatt, klargjøre andre aspekter ved IAS 12, og redusere enkelte (men ikke alle) forskjeller mot USGAAP. Høringsfrist er satt til 31. juli 2009. Endelig standard forventes i løpet av 2010.
Grunnleggende prinsipper
Høringsutkastet endrer ikke de grunnleggende prinsippene for beregning av utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes fortsatt basert på midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, med det formål å regnskapsføre den skatten som ville blitt betalt eller mottatt dersom eiendeler og forpliktelser ble realisert til gjeldende balanseførte verdi. Vesentlige endringer
Høringsforslaget foreslår en rekke endringer i regnskapsføring av inntektsskatt, herunder: - Definisjoner: Det gjøres endringer i definisjonen av ”skattemessig verdi” slik at denne måles etter gjeldende, i alt vesentlig vedtatte skatteregler på balansedagen. Skattemessig verdi baseres på skattekonsekvensen som vil oppstå forutsatt at eiendel selges, eller forpliktelse innfris, ved utløp av regnskapsperioden. Ledelsens forventninger om eiendelen blir gjenvunnet ved bruk eller salg er ikke lengre relevant. Videre er det lagt til nye definisjoner av ”uutnyttede skattefradrag” og ”skattefradrag knyttet til investeringer” .
- Innregning utsatt skatt: Det forbys innregning av utsatt skatt dersom den utsatte skatten ikke forventes å påvirke skattemessig inntekt ved realisasjon. I denne sammenheng vil foretakets forventninger være relevante.
- Førstegangsinnregningsunntak: Eksisterende IAS 12 forbyr innregning av utsatt skatt ved førstegangsinnregning av goodwill og andre eiendeler og forpliktelser, med mindre første gangs innregning skjer i forbindelse med en virksomhetssammenslutning og de verken påvirker skattemessig eller regnskapsmessig resultat. Unntaket foreslås videreført for goodwill. For andre eiendeler og forpliktelser fjernes unntaket og erstattes med en modell hvor det foreslås at eiendelen eller forpliktelsen deles inn i (i) en eiendel eller forpliktelse målt eksklusive foretaksspesifikke skatteeffekter og (ii) enhver foretaksspesifikk skatteeffekt. Førstnevnte innregnes og måles i samsvar med relevant IFRS, og med innregning av utsatt skatt på midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi. Dersom vederlaget betalt eller mottatt avviker fra totalt innregnet beløp (herunder utsatt skatt), innregnes forskjellen som et fradrag i (”rabatt”), eller tillegg til (”premie”), den utsatte skatten (presentert som en del av utsatt skatt i balansen), og amortiseres pro rata med endring i den utsatte skatten. I praksis vil ”rabatten/premien” i stor grad nøytralisere effekten av innregnet utsatt skatt.
- Usikre skatteposisjoner: Høringsutkastet inneholder ikke en terskelverdi for innregning. I stedet foreslås det at usikkerhet skal hensyntas i målingen av utsatt skatt, og at utsatt skatt beregnes som et sannsynlighetsvektet snitt av mulige utfall, under forutsetning av at skattemyndighetene gjør en vurdering basert på full kunnskap om all relevant informasjon. Det stilles også krav til tilleggsinformasjon om den usikre skatteposisjonen.
- Unntak for investering i datter, filialer og tilknyttede foretak samt andeler i felleskontrollert virksomhet: Det foreslås at unntaket fra å innregne utsatt skatt skal begrenses til investering i utenlandsk datterforetak, felleskontrollert virksomhet og filialer som i all vesentlighet er av permanent varighet. Tilknyttede foretak omfattes ikke.
- Skattesats: Effekt av utdeling: I den grad det foreligger ulike skattesatser på utdelte og ikke-utdelte resultater, foreslås det at målingen skjer basert på forventet skattesats på tidspunkt for gjenvinning, hensyntatt effekt av forventede utdelinger (skattesats etter utdeling).
- Utsatt skattefordel: Utsatt skattefordel innregnes fullt ut (brutto) sammen med en avsetning slik at netto verdi tilsvarer det høyeste beløp som sannsynlig (mer sannsynlig enn ikke) kan realiseres mot skattbar inntekt. Fordelingen mellom de to elementene må fremgå i note.
- Regnskapsføring av etterfølgende endringer i utsatt skatt: Det kan bli endringer i hvordan inntektsskatt fordeles mellom komponenter i ”comprehensive income” og egenkapital. Det foreslås to alternative modeller.
- Presentasjon av utsatt skatt: Eksisterende krav om å presentere all utsatt skatt som langsiktig, endres til krav om å presentere utsatt skatt eiendeler og forpliktelser som enten kortsiktig eller langsiktig, basert på klassifiseringen av den relaterte eiendel eller forpliktelse.
Høringsforslaget beholder forbudet mot å diskontere utsatt skatt. For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev her Nye diskusjonsnotat fra IASB Diskusjonsnotat: Leieavtaler
Den 19. mars 2009 publiserte IASB og FASB et felles diskusjonsnotat (DP/2009/1) hvor en ny modell for regnskapsføring av leiekontrakter blir skissert. Om de foreslåtte endringene blir gjennomført, vil det kunne få vesentlige konsekvenser for regnskapsføring av leiekontrakter generelt, og operasjonelle leiekontrakter spesielt. Diskusjonsnotatet har høringsfrist 17. juli 2009. Et høringsutkast forespeiles i første halvdel 2010, og en endelig standard forventes vedtatt i 2011. Virkeområde
Av hensyn til fremdriften i prosjektet, og viktigheten av å få korrigert regnskapsføringen hos leietaker, er diskusjonsnotatet i all hovedsak begrenset til regnskapsføring hos leietaker. Foreløpig er det besluttet å definere virkeområdet hovedsakelig basert på virkeområdet i eksisterende IAS 17, og tilhørende tolkningsuttalelser (IFRIC 4 og SIC 27). Det vurderes om det er behov for å gi unntak for enkelte typer kontrakter, som eksempelvis kortsiktige leiekontrakter, basert på kostnytte betraktninger. Foreslått modell
Det foreslås at alle leieavtaler skal balanseføres. Gjennom leieavtalen får leietaker en rett til å disponere en eiendel i avtaleperioden, og pådrar seg en forpliktelse til å betale leie. Initialt blir både rettigheten og forpliktelsen målt til nåverdien av leiebetalingene diskontert med marginal lånerente. I etterfølgende perioder vil eiendelen bli avskrevet over avtaleperioden eller økonomisk levetid på eiendelen, mens forpliktelsen måles til amortisert kost og nedbetales i takt med leiebetalingene. Prinsipielt foreslås det at eiendelen og forpliktelsen måles som en enkelt eiendel og forpliktelse. Alternativet kunne vært å regnskapsføre ulike elementer separat, som eksempelvis opsjoner på forlengelse og garantert restverdi. For leieavtaler som inneholder opsjoner på forlengelse eller kjøp av eiendel (opsjon på kjøp behandles tilsvarende som opsjon på forlengelse) fastsettes leieperioden til det mest sannsynlige utfallet. Når det gjelder måling, vil en kontrakt med eksempelvis en fast leieperiode på 15 år, bli målt på samme måte som en kontrakt med 10 års fast leieperiode, men som i tillegg inneholder en sannsynlig benyttet opsjon på 5 års forlengelse. Realitetsforskjellen foreslås belyst i note. Selv om diskusjonsnotatet ikke inneholder krav til løpende virkelig verdi måling av eiendel og/eller forpliktelse, foreslås det bestemmelser som forventes å gjøre regnskapsføringen mer kompleks og ressurskrevende enn det som er tilfelle iht. eksisterende IAS 17. For det første kreves det måling av en eiendel og en forpliktelse for alle operasjonelle leieavtaler, herunder vil det initialt måtte gjøres en splitt mellom eventuelle tjenesteelementer og leiebetalinger, noe som ofte ikke er påkrevd for operasjonelle avtaler under eksisterende IAS 17. Videre foreslås det at leieperioden skal vurderes på nytt hver periode, med eventuell justering av både eiendel og forpliktelse (ikke resultatføring). Når det gjelder betingede leiebetalinger, herunder garantert restverdi, foreslås det at balanseført verdi av forpliktelsen skal justeres hver periode. Det kan også bli krav om løpende å oppdatere diskonteringsrenten ved måling av forpliktelsen. I tillegg vil eiendelen måtte løpende vurderes for eventuelt nedskrivningsbehov, men uten at det enda er tatt stilling til hvordan dette skal gjøres. Det er enda ikke tatt stilling til om virkelig verdiopsjon skal tillates for forpliktelsen. På en del områder er IASB og FASB uenige, og diskusjonsnotatet innholder i de tilfellene alternative løsninger. Som følge av dette eksisterer det derfor usikkerhet ved flere av løsningene. Det er derfor uklart om endringer i forpliktelsen skal resultatføres eller justeres mot eiendelen. Videre eksisterer det uenighet ved om forpliktelsen skal måles basert på et vektet snitt, eller basert på mest sannsynlige kontantstrømmer, og om diskonteringsrenten skal oppdateres eller ikke. I lys av høringssvarene tas det sikte på å konkludere på disse områdene før publisering av høringsutkastet. For mer informasjon, se vårt temabaserte nyhetsbrev her
Andre IFRS-nyheter G-20 implikasjoner for IFRS
G-20 består av representanter fra 19 av de største nasjonale økonomiene pluss EU. Den 2. april 2009 ble det avholdt et G-20 møte i London. I forbindelse med møtet ble det publisert dokumenter med spesifikke anbefalinger hva angår regulering av regnskapsføring og rapportering av finansiell informasjon. I denne sammenheng har Deloitte utarbeidet et temabasert nyhetsbrev som fokuserer på spørsmål som påvirker finansiell rapportering, og som kaster lys over områder hvor IASB og IASCF allerede har aktive prosjekter, eller hvor det er annonsert planer for å adressere anbefalingene fra G20. Blant annet fremgår det at G-20 landene gir konkrete anbefalinger blant annet på følgende områder:
- Krav om å redusere kompleksiteten i regnskapsføring av finansielle instrumenter: IASB har forpliktet seg til å fremlegge et høringsutkast til revidert IAS 39 i løpet av 6 måneder
- Regnskapsføring og informasjon om nedskriving av finansielle instrumenter: IASB har forpliktet seg til å vurdere alternativer til dagens ”incurred loss” modell, herunder vil en ”expected loss” modell bli vurdert i tillegg til andre alternative modeller.
- Forbedre regnskapsstandarder hva angår ”off-balance sheet” eksponering og usikkerhet i verdivurdering: IASB er allerede godt i gang med prosjekter både hva angår IAS 27 Konsernregnskap og separat finansregnskap og fraregningsreglene i IAS 39 Finansielle instrumenter – innregning og måling.
- Oppnå klarhet og konsistens i bruk av verdivurderingsstandarder internasjonalt: Rapporten fra IASB Expert Advisory Panel kan anses som ett første steg i denne prosessen.
- Sørge for fremdrift mot et globalt sett av høy kvalitets regnskapsstandarder: IASB og FASB er enige om å samordne enkelte standarder som en del av MoU (oppdatert i 2008), og SEC har publisert et foreslått veikart som angir en tidsplan for når IFRS kan bli påkrevd for amerikanske foretak.
- Forbedre involvering fra ulike interessenter i utarbeidelse av regnskapsstandarder: Her nevnes restruktureringen av SAC (Standards Advisory Council), og involvering av SAC som ett relevant tiltak.
For mer om dette, se vårt temabaserte nyhetsbrev her Tidsplan endringer i IAS 39
Som nevnt har IASB forpliktet seg til å fremlegge et høringsutkast til endret IAS 39 i løpet av 6 måneder. I denne forbindelse sendte IASB ut en pressemelding den 24. april 2009, med en detaljert fremdriftsplan for prosjektet. Prosjektet responderer direkte på og er konsistent med tidsplan og anbefalingene fra G-20 landene (se kommentar over), hvor det ble etterlyst mindre komplekse standarder for finansielle instrumenter, og behov for raskt å adressere konkrete forhold knyttet til finanskrisen, som eksempelvis regelverk for nedskriving av finansielle instrumenter. Positiv holdning til IFRS i USA
Deloitte i USA utførte i mars 2009 en undersøkelse med sikte på å samle data og informasjon om hvordan foretak oppfatter Securities and Exchange Commision`s (SEC) foreslåtte veikart til IFRS, og hvordan foretakene tilnærmer seg IFRS, gitt den eksisterende regulatoriske usikkerhet. Undersøkelsen viser blant annet et 75 % av de spurte støtter eller støtter sterkt arbeidet mot ett globalt regnskapsspråk, som IFRS, og hele 62 % mener at SEC snart bør fastsette en dato for når IFRS skal være påkrevd for amerikanske foretak. Les mer om undersøkelsen i vårt temabaserte nyhetsbrev tilgjengelig her Nye Deloitte publikasjoner Interim financial reporting – A guide to IAS 34
Den 28. mars 2009 publiserte Deloitte en 76-siders veiledning til IAS 34 Interim financial reporting. Veiledningen er tilgjengelig her. Samtidig ble det publisert oppdaterte sjekklister til IAS 34 her IFRSs in your pocket 2009
Den 4. mai 2009 ble publikasjonen IFRSs in your pocket 2009 publisert. Publikasjonen innholder informasjon om:
- IASB struktur og kontaktinformasjon
- IASB høringsprosesser
- Utbredelsen av IFRS globalt, herunder oppdatering på Europa, Asia, USA og Canada
- Oppsummering av hver IASB standard og tolkningsuttalelse, så vel som rammeverket og rorord til IFRSer
- Bakgrunn og gjeldende status for alle eksisterende IASB prosjekt
- IASC og IASB kronologi
- Oppdatering på IFRS-US GAAP konvergering
- Annen nyttig IASB-relatert informasjon
Kontakt oss gjerne for en papirversjon. Publikasjonen er eventuelt tilgjengelig her Deloitte publikasjoner IFRS Nyhetsbrev
Samtlige tildligere utgitte IFRS Nyhetsbrev er tilgjengelig her
Temabaserte nyhetsbrev
Det er mulig å abonnere direkte på nyhetsbrev fra IAS Plus, og på denne måten kostnadsfritt få en enkel tilgang til faglige nyheter innenfor IFRS. Samtlige tidligere utgitte IAS Plus Update nyhetsbrev kan leses på http://www.iasplus.com/iasplus/iasplus.htm
Deloitte E-learning
Vi minner om at Deloitte har utviklet en rekke e-learning programmer som er gratis tilgjengelig på http://www.deloitteifrslearning.com Benytt muligheten til å få ny kunnskap på en enkel måte!
Andre nyttige publikasjoner presentert i tidligere nyhetsbrev: Se også www.iasplus.com for en samlet oversikt over hva som er utgitt av Deloitte-publikasjoner. Kontaktinformasjon Kontakt oss gjerne om du har spørsmål til IFRS Nyhetsbrev:
Sondre Aannø
Telefon: 977 352 77
E-mail: saanno@deloitte.no Gunlaug Nordheim Wilter
Telefon: 906 065 36
E-mail: gwilter@deloitte.no
| 
RSS